Onsdag 25. september

Sigurd Hverven:
«Hegel og vår tid»

I forbindelse med Nordisk modernisme festivalen Fragment ønsker vi i samarbeid med Kilden teater og konserthus velkommen til filosofikafe med Sigurd Hverven. Etter foredraget blir det en samtale mellom Hverven og filosof Hans Herlof Grelland.

Hverven kom tidligere i år ut med boken Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof som har fått strålende kritikker.

Når begynte det vi kaller det moderne? Blant annet hos filosofen Hegel som tenkte og skrev på begynnelsen av 1800-tallet. Han hadde tanker om frihet, det å bli anerkjent av andre, fremmedgjøring og kjærlighetens betydning. Dette er tanker vi kan kjenne oss igjen i, men der Hegel tok seg tid til virkelig å tenke ting gjennom og derfor kanskje kan gi oss ny innsikt. I samtalen med Hverven etter foredraget vil Grelland også trekke linjer til kunsten i etterklangen av Hegel.

Foto: Dreyers forlag

Onsdag 30. oktober

Anita Leirfall – «Om å tenke selv – Kant om det å orientere seg i tanken og i verden»

Hva kan Kant fortelle oss om det å tenke selv? I år er det 300 år siden den tyske filosofen Immanuel Kant ble født. Dette markerer vi med besøk av filosof og Kant-ekspert Anita Leirfall som holder jubileumsforedrag med tema: «Om å tenke selv – Kant om det å orientere seg i tanken og i verden».

Etter foredraget vil Hans Herlof Grelland samtale med Leirfall.

Anita Leirfall er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Hun har forsket, skrevet og undervist om Kants filosofi i en årrekke, og er en meget engasjert formidler filosofi og særlig Immanuel Kant.

Foto: UiB

Onsdag 27. november

Aurora Jacobsen Evenshaug: «Danning i den akselererte tidsalderen»

Hva er danningens vilkår i den raske moderniteten? Ifølge den tyske sosiologen, Hartmut Rosa, lever vi i en tid hvor samfunnet er preget av akselerasjon. Teknologisk og kulturell utvikling går stadig raskere, og det tvinger individene til å bli omskiftelige, fleksible og å kunne endre seg selv for møte stadig nye krav utenfra. I en slags motsetning til dette står ideen om danning. Danning har vært et sentralt pedagogisk begrep i norsk utdanningstenkning siden 1800-tallet. Danning kan kort sagt innebære å innlemmes i den kulturen man er en del av, og utvikle kunnskaper, ferdigheter og moralske egenskaper som utvikler personen. Dessuten innebærer danning en selvrefleksiv prosess som former personens syn på seg selv, samfunnet og sin plass i det. Danning er en prosess som tar tid, som innebærer en evne til kritikk. Hvordan kan danning skje i et samfunn hvor individene lever stadig raskere? Foredraget undersøker utviklingen av danningsbegrepet i noen norske læreplaner de siste hundre årene, og analyserer hvordan forståelsen av danning har stått i forhold til endringer i det moderne samfunn.

Aurora Jacobsen Evenshaug (f. 1992) er idéhistoriker og ph.d.-stipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på, og formidlet Hartmut Rosas teorier i en rekke sammenhenger og i NRK radio. I 2024 skrev hun forordet til boka «Akselerasjon og resonans» (2024) med oversatte tekster av Hartmut Rosa.

Foto: UiO